Tanker etter deltagelse på International Obedience Camp i Tyskland

Vår ”ekspedisjon” til Tysklands store internasjonale event med Team Norway: ”Rally Anne”, ”Orden og reda Marianne” og ”Sniffing paper Monica”.

Snakk om å fylle opp motivasjonsbobla !

For et års tid siden fikk jeg forespørsel om å være Instruktør på IOC. Jeg visste ikke helt hva det innebar den gangen, og lite viste Anne Lise, Marianne og jeg om at dette skulle bli noe av det mest inspirerende vi har vært med på! Jeg er ydmyk for de som har stått for dette arrangementet på dugnad. FOR et engasjement, og FOR en energi med harmoni og ikke minst omsorgsfulle personer med hjertet på rett plass. Men også strenge på kriteriene i et tett program.

Jeg er videre ydmyk for finnene med Christa i spissen, som har et stort ønske om å få opp flere sterke internasjonale konkurrenter.

Det var et prikkfritt arrangement. Clara-Fi er bare 18 år gammel og var hovedansvarlig for dette arrangementet. Makan til engasjement og perfeksjonisme!!

Det sosiale på kveldene var utrolig hyggelig. Sjeldent får man satt seg ned og pratet med de man har sett på og hilst på i mesterskap i alle år, uten å egentlig vite hvem disse menneskene virkelig er.

Intensjonen med arrangementet er å heve nivået i internasjonal lydighet. Her var det samlet deltagere fra 18 land; tidligere verdensmestere, nordiske mestere, mange kjente fjes fra tidligere mesterskap, både VM, EM og Nordisk, samt kjente utenlandske dommere. Anne Lise, Marianne og jeg var de eneste fra Norge. Vi storkoste oss og ble et godt team som ble lagt merke til.

”Team Norway” hadde leid en stor flott VW Caravelle 9 seter. Helt perfekt for meg å sove i baksetet mens resten av teamet kjørte. Vi ankom et hjemmekoselig hotell i en nydelig forstad til Stuttgart. Chili i kjent stil spiste opp alle godbitene til Pondus og seg selv første kvelden, så var vi ferdig med det. Hun synes også at de nyinnkjøpte godbitene til Pondus var helt perfekt som lunsj.

I ettertid lurer jeg på om Anne Lise og jeg fikk en suite da vi bl.a hadde en stor vannseng og hotellets eneste balkong.

Utvilte og spente var vi nå klare for campen:

Instruktørene: Finske Christa Enqvist, Beate Bienbach fra Østerrike og meg da.

Dag 1

Christa, Beate og meg

Christa startet med foredraget: «The dogs wellbeing». Et utrolig flott foredrag med mange interessante innfallsvinkler. Jeg forstår etter denne samlingen hvorfor finnene er så flinke, de har jo vært verdensmestere i en årrekke. Christa utvikler seg hele tiden, og det er alltid enda mer å lære fra henne.

Praksis:

Beate, Christa og jeg skulle alle kommentere hver og en deltager som i en reel konkurransesituasjon. Her kom overraskelse nummer 1 for MEG; headsett med mikrofon hadde ingen nevnt! Min tanke var: noe må jeg ha gjort rett siden jeg nå står her med headset og skal instruere hundeførere på landslagsnivå i andre land. Og det med min ”Petter Solberg – engelsk”.

Etter denne dagen forsto jeg at vi i Norge er i ferd med å bli tatt igjen både på kunnskap, holdninger og utførelsen av øvelser i konkurranse-ringen. Alt handler om utvikling, og jeg ser helt klart at mitt tema, det mentale, brukes mye mer som et verktøy ute enn hjemme i Norge. 

 

Dag 2

Christa:

Christa skulle jobbe med det vi hadde påpekt av småfeil for hundeførerne dagen før. Her kom ”suprise” nummer 2 for meg:

Christa og deltagerne pratet i hver sine mikrofoner under hele instruksjonen. Og dette skulle jeg liksom klare når det ble min dag som instruktør….?

Praksis:

For Christa skulle jeg gå med Chili som i en reell konkurranse. Nå visste jeg hva jeg jeg gikk til, Christa skuffet ikke! Banen var det de kalte: ”Welcome to hell”, men vi har trent, og Chili jobbet iherdig og perfekt, på tross av 30 graders hete. Hun kjenner også Christa og satte in et ekstra gir. Her måtte vi gjøre noe mer enn å ”chill´n”.

Jeg har trent for Christa siden Chili var 7 måneder, men må si at her så jeg en enda flinkere Christa! Hun er rett og slett best slik jeg ser det!

Dag 3

Beate:

Beate hadde et foredrag om «IPO meets Obedience». Utrolig interessant for meg nå når jeg selv skal trene litt av denne grenen fremover. Her er det mye å hente i form av energi og bruk av pust. Moro å høre om teorien rundt dette. Beate påpekte mange ting som er lurt å ta med seg på veien.

Praksis:

Beate startet med en demo som var så flott at jeg ble enda mer betenkt på min egen opptreden. Tenk om Chili var så varm at hun ikke orket, tenk om… Du vet sikkert hva jeg mener. Men Anne Lise var ikke sen med å sette meg på plass, hun leser tankene mine den dama. Beate sin gruppe var yngre hunder på vei oppover. Jeg skulle instruere samme gruppen dagen etter.

Situasjonen skapte en følelse for meg som å hoppe etter Wirkola to ganger på rad; først Christa så Beate. Men som Anne Lise sa: vær deg selv og gjør det du pleier hjemme, det er derfor du er her nå. Fordi DU er DU! Hun visste ikke da hva hun egentlig hadde satt i gang. Action og energi er som kjent noe som tiltaler meg, og det skulle det vise seg å bli mye av på min dag.

Vi har mye å hente fra andre grener. Min oppfatning etter denne dagen med Beate og det jeg har opplevd hjemme i det siste når jeg har trent både freestyle, bruks og IPO, er at har vi kan ha tendenser til skylapper innen lydigheten. Vær åpen for utvikling er mitt budskap.

Dag 4:

MIN TUR, og i kjent stil «LØPER» jeg ut av senga i stedet for å «STÅ» opp.

Anne Lise i kjent stil: slapp av og sett deg ned, vi har god tid. Hun kjenner meg for godt denne dama! Ikke rart etter så mange år, med så mange reiser på mesterskap sammen. Marianne var irriterende rolig denne morgenen. Irritasjonen minte meg på noe: Marianne er helt normal, men det er ikke JEG!

 

Foredraget mitt om det mentale var klar for start. Et blikk på Anne Lise og rolige Marianne: KJØR PÅ !! AND SO I DID !


 

Jeg startet med min gode norsk-engelsk, og showet var i gang. Showet varte helt til slutten av dagen. Helt på slutten av dagen var det spørsmålsrunder. Jeg henvendte meg til min ”transelator” Anne Lise som vanlig for å få oversatt et ord. Hun fikk ikke svart før hele salen svarer hva det engelske ordet var. Altså hadde mine elever lært noe denne dagen: norske ord!

Praksis:

Anne Lise skulle styre mikrofonen, jeg hadde eget headset. Hun skulle også fortelle under min demo hva jeg drev med, og som dere vet: jeg og Chili gjør jo litt annerledes ting når vi leker øvelser.

Teamworket mellom ”Rally Anne” & ”Sniffing paper Monica” i ringen ble en suksess. Det er i seg selv ikke overaskende, men det var ikke planlagt. Vi tenker ikke likt, men vet hva den andre tenker, og det nok styrken vår sammen. Det hele artet seg som en positiv «flow» denne dagen. En herlig følelse å ta med hjem.

Se for deg: 4 mennesker og en hund på banen. En er instruktør (meg), med min translator (Anne Lise), samt en hundefører fra Østerrike med sin translator. Instruktøren (meg) kommuniserer med hundefører (på norsk-engelsk-tysk), min translator prater med hundeførers transelator ”in english”, og alt dette foregår for åpen scene med mikrofonene på. Ikke rart det ble mye latter rundt ringen.

Alt i alt boblet det med energi rundt meg og Anne Lise i ringen. Jeg fulge Anne Lises råd, var meg selv, og det viste seg å være seg en suksess oppskrift.

Budskapet mitt: vær deg selv !!

 

 

Jeg hadde mer energi når jeg var ferdig enn da jeg startet! Jeg får mye energi av å gi energi.

For øvrig har norsk kronerulling nå blitt introdusert av Anne Lise for våre finske venner. Selv om ordet var vanskelig å uttale var allikevel finske Olli overraskende god på dette. Men hun er jo tross alt Verdensmester (Moskva VM 2016). Tyske Shauna tok runden og forklarte kronerulling og hva de kronene skulle brukes til.

Jeg kunne ha skrevet i dagevis med opplevelser og læring fra denne samlingen. Jeg har nå mye større innsikt og en større «verktøykasse» en noen gang, og gleder meg å bruke dette i trening og instruksjon fremover.

Budskap: Jo mer du bidrar – Jo mer får du tilbake. Det du gir ut positivt får du positivt tilbake. Speilet, kaller jeg det.

På vei hjem:

Vi ble sendt rundt i kaoset på Munchen flyplass, fra Terminal til Terminal. 15 minutter før flyet skulle lette hadde vi fremdeles ikke funnet ut hvor vi skulle sjekke inn hundene!!? Da ble løpesettet mitt raskere og den irriterende rolige Marianne bryter inn igjen: tenk på hundene som nå kopierer din energi, og senere skal sitte alene på flyet..!!

Marianne hadde nok en gang irriterende rett. Jeg har jo tross alt lært henne dette. Jaja tenkte jeg, la flyet gå, det går flere fly. Vi er jo tross alt på en flyplass. Vi fikk tilslutt sjekket inn hundene og løp til vår egen innsjekking.

Jeg ble som vanlig stoppet i sikkerhetskontrollen. Mine venner gikk som vanlig rett gjennom. Jeg ser nok ut som en terrorist da jeg og min bagasje alltid blir dobbelt sjekket for bl.a eksplosiver og krutt. (Mulig det er min eksplosive energi scanneren reagerer på ??)

Heldigvis var flyet en time forsinket!

En stor takk til alle dere som var tilstede; observatører, deltagere og arrangør. Jeg føler meg så heldig som har fått lov til å tilbringe disse dagene med dere. Tusen takk Clara lFlon Wezel for det perfekte arrangementet, og tusen takk til Shauna Wesel, Sandra Rohrer, og Sandra Hekel. Tusen takk til Christa og Beate, fantastisk inspirerende instruktører.

—————————————————-

Til slutt må jeg få nevne de viktigste for meg, Marianne og Anne Lise. Jeg hadde neppe klart å utføre dette uten dere. Gleder meg til mange turer og trening fremover.

 

——————————————————————-

”Rally Anne” = Kallenavn på Anne Lise som har konvertert til grenen Rally lydighet.

”Orden og reda Marianne” = Marianne holdt orden på oss, var sjåfør, hundepasser, medhjelper, og stod for alle de usynlige, men høyst nødvendige oppgavene. Ikke minst hadde hun god kommunikasjon med GPS`n!

”Sniffing paper Monica” = Min håpløse norsk-engelsk. Dette ble mitt kallenavn fordi jeg stadig ba om snytepapir over høyttaleranlegget…..

Håper denne bloggen er en inspirasjon for deg også, fortsatt god sommer  

Lik og del gjerne bloggen 

 

 

Comments

  1. Marianne aker says:

    Helt utrolig at jeg var så heldig som fikk lov til å være med på dette.
    En stor og lærerik opplevelse.
    Og du var så flink og engasjerende instruktør, Monica.
    En stor fjær i hatten til deg.
    Klem

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *