Har du noen gang fortalt noen eller tenkt tanken: «alt er min skyld» Når hunden gjør unoter  eller feiler i hundetrening?
Jeg opplever via kurs, og når jeg er ute og løser adferdsproblemer, at dette er et uttrykk som går igjen fra hunde eier når noe går galt. Uttalen legger faktisk en stopper for å løse problemet.

La oss se på det:

Hva er virkeligheten?

Vi mennesker blir som våre tanker og følelser, men vi er altså ikke våre tanker og følelser. Hjernen tror at vi er adferden til hunden. Det er alltid en frykt følelse i bunnen av slik uttale:
Alt er min skyld!
Vi er født med to hovedstammer av følelser; den ene heter frykt – den andre heter lyst, og mellom der kommer alle andre følelses aspekt.

Ser jeg en politimann som står langs veien skvetter jeg til underbevisstheten er helt sikker på at jeg har gjort noe galt! Men jeg vet ikke om politimannen står i grøftekanten og tar seg en røykepause.

Reaksjonen av frykt og overlevelsesinstinktet vårt reagerer.

Ingen ser at du er redd for politimannen, det er subjektivt. Men derimot ser andre det hvis du er livredd for at hunden skal angripe noen, eller feile på konkurransen. Hunden viser din frykt i form av adferd for offentligheten.!
Dette vet du ikke, du bare reagerer ut fra hva hjernen tror. Vi ser i bilder, visste du det?… du har allerede sett hva som skjer, i fremtid.

Altså: Våre hunder blir en forlenger av denne frykten vår mange identifiserer seg med hundens adferd og føler automatisk skam og skyld ved unoter som hunden utfører.

Skam har vi alle lært å tro på når vi var små. ( dette skjer ubevisst hos oss). Min viktigste oppgave er å bygge opp hundefører til å se og oppleve, hunden følger, og det skjer fort fra hundens side. Det er vi mennesker som henger etter.

Dette kan du gjøre:

observer, vær ærlig, føl og si det som er reelt. Hvis du sier til hunden at dette går bra, men svetter og gnisser tenner inne deg, ja da lærer du hunden feil ord til feil tilstand. Når du møter andre hunder, og gir beskjed til hunden via en frykt følelse (helt ubevist) , du gruer deg og er nervøs da gir du hunden næring til uønsket adferd. I tillegg kanskje du bøyer deg ned og trøster hunden, dette går bra sier du ! Finn frem roen, bli bevisst dine tanker og følelser. Si det samme som du føler, du må jobbe for å samkjøre det.

Har du tenktdette ?

Det blir det samme som med barna våre du er livredd for tordnevær, men løper under bordet med barnet og sier dette går så bra. Da gir du barnet feilinformasjon og barnet føler det du føler, ikke det du sier. Rart vi mennesker blir kompliserte i voksen alder. Hjernen forteller oss ikke virkeligheten.

Jeg kan berolige deg med at du er ikke hundens adferd, og du er ikke unormal, dette fenomenet er høyest normalt.

Det er ingen som har lært å svømme bare fordi noen sier at nå kan du svømme. Du må faktisk lære deg å svømme. Du dør heller ikke av et slangebitt, det er giften du dør av. Altså bevisstgjøring og læring.

Den pragmatiske forklaringen på dette fenomenet er at hunden leser tegn/kroppsspåket du sender, mens du forbereder/tenker på kommandoen du skal gi og hunden agerer. Men for oss oppleves det som at dyret har «tankelest». Vi mennesker er bevisst i to % av vårt liv, hunden som er her og nå hundre % tilstede. Så logisk, men alikevel så vanskelig å etterleve.

Dette er ikke så vanskelig som du tror, det er ikke vanskeligere en du kan tenke det selv. HUSK: ikke tro på alle dine tanker !

Observer fenomentet og del gjerne med meg det du opplever. Ønsker du å spørre meg om noe legg gjerne inn en melding på Min hundefacebook side.

Del gjerne bloggen 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *